Godt nyttår!

Klokken slår 9. Jeg er på vei hjem fra kirken for å kle meg til den store festen. Kanskje bør jeg prøve å få snakke litt med mor og far på skype, nyttår er vel en slik typisk dag en bør snakke med foreldrene sine...i alle fall virker det som det når jeg ser tårene i øynene på mine brasilianske venner som feirer første nyttår som 24-åring uten familien.

På veien treffer jeg Anja, hun er på vei til kirka fra leiligheten, husker jeg ikke feil har hun låt den hvite singleten min. Vi er begge litt usikre på kleskoden på en slik kveld, har fått med oss noe om at det helst bør gå i hvitt..

Jeg gir henne en stor klem og et smil! Godt nyttår roper jeg! Nyttår norsk tid! Så skilles vi. Hele dagen hører vi rakettene smelle, men vi ser ikke et eneste fyrverkeri. Tankene faller på det storslåtte fyrverkeri på Copacabana stranden i Rio de Janeiro som bare er 150kr og 6 timer med buss i fra Vicosa, vår hjemby i Brasil, som for øvrig er tom etter en tre måneder lang streik ved universitetet.

Klokken slår 12. Vi sitter med lukkede øyne i kirken. Kanskje var det i stillhet, kanskje ba pastoren en kort bønn på uforståelig portugisisk. Ingen raketter. Ingen klemmer. Ingen "GODT NYTTÅR-skrik". Ingen stjerneskudd. Ingen nedtelling. Et nytt år, kl 12, brasiliansk tid.

En fantastisk feiring! Sammen med Ham jeg likevel elsker over alt og alle. I stillhet sammen med Gud innledet jeg året 2006, han som har gitt meg året i gave, og som nå gir meg et nytt år i gave. Sammen med mennesker som de neste ukene skulle vise seg å bli gode venner! Sammen med mennesker som allerede var gode venner. Og så tydelig sammen med Gud!


Siste dagen i år 2006. Jeg har ikke skrevet noen nyttårsforsetter, men har begynt godt allerede. Vasket i dag for første gang bilen, sjekket olja, og prøvde å lære meg forskjell på spylervæska og frostvæska. Dessuten ville far ha meg til å lære meg å kjøre opp oppkjørselen, ikke den jeg alltid krasjer i, men den andre...Den som bare mor og far kan kjøre opp..Den som til og med voksne mannfolk spinner i når de kjører opp i... Hehe..jeg var livredd, og etter ca 10 forsøk uten at jeg i det hele tatt hadde tro på meg selv at jeg ville klare det, sa jeg stopp...det får bli til neste år..

I kveld skal vi i siste liten visst være hos Audy. Vi skal lage god mat, fyre opp raketter, se Biler, proppe i oss med smågodt og chips, gi alle en stor klem og skrike godt nyttår til alle vi ser!

GODT NYTTÅR!!

Beijos!